En god skrivestrategi for elever med dysleksi

daglig bruk dysleksivennlig læring Feb 05, 2023

Etter 13 år som lærer på ungdomsskolen og etter å ha vært med på prosessen om å bli dysleksivennlig skole, er jeg nok over gjennomsnittet opptatt av at elever med dysleksi skal få muligheten til å oppleve mestring og motivasjon gjennom ulike digitale hjelpemidler.

I de senere årene har det kommet mange, gode hjelpemidler til elever med lese- og skrivevansker. Vi skal ikke mange årene tilbake før dikteringsfunksjonen på norsk ble tilgjengelig i mange av Microsoft sine produkter (2019 - Tek.no), og siden da har denne funksjonen gjort kvantesteg og er nå et fullgodt hjelpemiddel. 

Til tross for en god utvikling mtp. digitale hjelpemidler, kan det være vanskelig å legge til rette for disse i en klasseromssetting. Mikrofonen plukker opp mye lyd, og det er få elever som har lyst til å diktere høyt for seg selv i et klasserom med 30 elever. De trenger da et eget rom, og det er ikke alltid grupperom er tilgjengelig. Hvordan kan man da jobbe med skriving av tekst i et fag med elever som har dysleksi? 


En mulig løsning i norske klasserom hvis grupperom er tilgjengelig: skrive med Lingdys - lese inn - lytte på egen tekst - endre med LIngdys.

Hvis man ikke har muligheten for grupperom: skrive med Lingdys- lytte på egen tekst - endre med Lingdys - lese inn avsnittet hjemme (hvis det fortsatt inneholder en del skrivefeil.)


Når det gjelder spørsmålet om de skal skrive eller kun lese inn: ja takk, begge deler. Elevene trenger å øve seg på å skrive, men de har også behov for hjelpemidler som kan kompenserer for skrivevanskene. Det er litt som briller, de fleste overlever nok uten, men det går uten tvil mye lettere når brillene er på plass. 

 

(Du kan lese mer om fordeler og ulemper med diktering her: (utdanningsnytt.no).)

 

En mulig løsning er derfor som følger: 
1) Eleven skriver svar på oppgaven(e) på skolen, med Lingdys. 
2) Eleven leser inn det avsnittet de nettopp har skrevet med dikteringsfunksjonen (på skolen eller eventuelt hjemme).
3) Etter endt innlesing kan eleven lytte på egen tekst med Engasjerende leser. Leser stemmen ordene riktig, eller er det noen ord som blir lest feil? Er det noen dobbeltkonsonanter som mangler, og raser stemmen av gårde uten stopp? Da må det kanskje inn et komma eller punktum. Eleven kan pause underveis og rette opp i teksten før hen lytter videre. 
4) Se over teksten til slutt, og få eventuelt på plass det siste. 

Og nei, dette vil ikke funke for alle. Det vil heller ikke gi en helt feilfri tekst, men det vil ofte gi en langt bedre tekst. Det vil alltid være en elev som nekter å skrive, en som aldri i verden kommer til å ta opp arbeidet og lese det inn på nytt hjemme (det siktes høyt her 😅), men det er også de elevene som kommer til å gjøre det. Jobben vår er å presentere måter man KAN jobbe med det på, og så må man så klart tilrettelegge og tilpasse så godt man kan for at elevene skal lære seg arbeidsmetoder som fungerer på skolen, men som de også kan bruke resten av livet.

Denne måten å jobbe på krever at eleven har fått opplæring i Lingdys, Engasjerende leser og dikteringsfunksjonen, og er trygg på disse. Det krever også at man gir metoden litt tid, da dette er en ny måte å jobbe på for mange. 



Hvis du har lyst til å lære mer om dysleksivennlige hjelpemidler, kan du sjekke ut kurset mitt om de tre fantastiske hjelpemidlene Engasjerende leser, dikteringsfunksjonen og Microsoft Lens: 

https://www.digitalskolering.no/lesogskriv

 

 

Hvis du har lyst til å lære mer om hvordan du som lærer kan bli rågod på å bruke digitale verktøy i klasserommet, kan du sjekke ut medlemsportalen lærerIKT.

Klikk her for å lese om lærerIKT